Kongekrabben er i slekt med vår stedegne trollkrabbe, men blir mye større enn denne. Bortsett fra størrelsen er de ganske lik hverandre. Kongekrabben er det største krepsdyret i våre farvann og kan utstrakt ha en størrelse på 150 centimeter fra klospiss til klospiss. En stor kongekrabbe kan veie mer enn åtte kilo. Fargen er brunlig med rødlilla skjær. Krabbebestandene gjør store og raske forflytninger mellom grunt og dypt vann i løpet av året. De samler seg i grupper eller kolonier og kan stå svært tett. Kongekrabben er en alteter som spiser ulike bunndyr. De tette bestandene trenger mye føde, og forskere har uttrykt bekymring for effekten de store krabbebestandene kan ha på resten av dyrelivet i områdene. Fram til 2005 ble kongekrabben forvaltet som en felles norsk-russisk ressurs.

Den hører opprinnelig hjemme i det nordlige Stillehavet, men ble satt ut i russiske farvann ved Kolahalvøyen i perioden 1961 - 69, og ved et par anledninger på 1970-tallet. Disse krabbene har etablert en stor bestand i området, også på norsk side. Varangerfjorden har blitt et kjerneområde på norsk side og fått en tett kongekrabbebestand. Arten brer seg gradvis vestover og sydover til nye områder.

Den norske fangsten av kongekrabbe kom i gang så sent som i 1994, og først kun til forskningsformål. Fra og med 2002 har fangsten vært på kommersiell basis. Fangsten foregår ved hjelp av spesielle krabbeteiner fra oktober til desember.

Les mer om de ulike fiskemetodene og hvordan man sikrer bærekraftig uttak av de ulike artene

Størrelse

Fra og med 2006 er krabben forvaltet som egne nasjonale bestander i norske og russiske soner. Den fangstes om høsten, med store, spesiallagede teiner. Selv om de er ettertraktet fangst, kan krabbene også representere et problem i fangstområdene, hvis de vikler seg inn i garn som settes etter bunnfisk. Kystnære båter bringer levende krabbe til land, hvor krabben blir foredlet videre, enten som rå eller kokt. Havgående fartøy med fryser gjør hele prosessen ombord. Krabben slaktes og hodet fjernes, og seksjoner med legger, klør og skuldre kokes, fryses og pakkes.

Les mer om sjømat som næringsmiddel og mattrygghet

Kongekrabben er regnet som en delikatesse, og prisen er svært høy. Det er et stort internasjonalt marked for kongekrabbe, og krabbebestandene i Stillehavet er overbeskattet. Kongekrabben som fanges i Barentshavet er de største i verden. Kjøttet er meget søtt og aromatisk - nesten som en krysning av krabbe og hummer, med fast tekstur og lange muskelfibre. Det egner seg svært godt til videre bearbeiding, som grilling i skallet, steking og koking i buljonger, eller som del i et farseprodukt. På grunn av størrelsen gir en krabbe store mengder kjøtt. Krabbene knekkes opp, og beina, inklusive det indre beinfestet (støen) brukes. Det er lite mat inne i skjoldet, og dette brukes vanligvis ikke.

Les mer om ulike konseveringsmetoder