Brisling er en pelagisk stimfisk i sildefamilien. Den likner på liten sild, men kan skilles fra silda med en dypere buk og skjell som danner en tydelig kjøl på buken. Den har en grønnlig farge på ryggen, og resten av kroppen er sølvfarget. Brislingen finnes som regel i de frie vannmassene, fra overflaten og ned til 150 meters dyp. Brislingen lever normalt av små krepsdyr. 

Utbredelsesområdet strekker seg langs store deler av norskekysten, og brislingen finnes både i kyst- og fjordområder. De viktigste områdene er Østersjøen, Nordsjøen og Skagerak/Kattegat og inne i fjordene. Den finnes sjelden nord for Helgelandskysten. 

I Norge blir det meste av brislingen fanget med snurpenot, men også industritrål. Brislingfartøyene som fisker i fjordene er tradisjonelt små skøyter som opererer med følgebåt med lys, som tiltrekker brislingstimene. Brislingen oppbevares ofte levende, i steng, for at magen skal gå tom før fisken tas på land. Brislingfisket foregår i januar, og fra august til desember. Den gyter normalt fra februar til juli. 

Les mer om de ulike fiskemetodene og hvordan man sikrer bærekraftig uttak av de ulike artene

Brislingen kan bli opptil 19,5 cm lang og 54 gram tung, og den blir sjelden over 5 år gammel. 

Les mer om sjømat som næringsmiddel og mattrygghet

Kjøttet er mykt og saftig. Smaken er mild og god. Fersk brisling egner seg godt til steking og grilling. Hermetisert brisling kan brukes til så mangt. 

Les mer om ulike konseveringsmetoder