Hvittingen er en torskefisk og er gjenkjennbar med sitt spisse hode, tydelige overbitt, skarpe tenner, en sølvgrå farge og en mørk flekk foran brystfinnen. Store individer mangler ofte skjeggtråd. Hvittingen er vanligvis en bunnfisk som finnes fra 10-200 meters dyp, men den beveger seg også ofte opp i vannmassene. Hvittingen er en rovfisk som for det meste spiser øyepål, tobis, krepsdyr og sild, men også en del yngel av torsk, hyse og hvitting.  

Hvittingen finnes langs hele norskekysten, men er vanligst sør for Stadt. Møre er det rikeste området, men Hordaland har også en del om høsten. 

I Norge blir hvittingen tatt som bifangst i flere ulike fiskerier. Både trål, snurrevad og garn fanger hvitting. Det er et stort potensiale i å få landet mer av denne fisken. Fisket foregår mest på vår og høst. Gytingen foregår om våren (fra januar til juli). 

Les mer om de ulike fiskemetodene og hvordan man sikrer bærekraftig uttak av de ulike artene

Hvittingen kan bli opptil 1,5 kg og 55 cm lang. Arten kan bli 12 år gammel. 

Les mer om sjømat som næringsmiddel og mattrygghet

Hvittingen har et hvitt og velsmakende kjøtt. Konsistensen er noe løsere enn torsken. Fisken er nydelig stekt, dampet, ovnsbakt eller i supper, gryter og fiskekaker. 

Les mer om ulike konseveringsmetoder